Lisboa

Noen få bilder fra en super helg til Lisboa med verdens fineste kolleger. Er heldig som er en del av fine arbeidsmiljøet vi har. Det er fint når så mange forskjellige personligheter og ulike aldre kommer så godt overens. Var en tur med mye latter og mange gode historier! Og etterpå sitter jeg igjen med mange gode minner. 

Se på dette været da dere! 20-22 grader var noe helt annet enn de minusgradene vi forlot! Her skuer vi utover en av de eldste bydelene i Lisboa, Alfama, hvor noen av husene faktisk er fra middelalderen. 

På vei ned for å møte guiden, som var veldig flink. 3 timer gikk fryktelig fort! Må bare si at det er veldig verdt det med en guide. Før var jeg en sånn skeptisk kjiping som syntes guiding var oppskrytt og kjedelig og ga meg helt over for hvor tregt ting gikk. Godt tidene forandrer seg...

Norsk klippfisk! Det finnes visstnok 364 måter å lage Bacalao på. Jeg liker best onkel sin. K. er ikke så begeistret. Han er generelt ikke så begeistret for fisk. Første gang han var med meg til Nordmøre, hvor familien min er fra var en påske. Da ble det blant annet servert Bacalao. K. måtte smake, men det ble med én gaffel. Heldigvis for han er det ikke spesielt uvanlig at vi der er 15-16 til bords til middag og da gjerne med 2-3 forskjellige middagsalternativer. Kan ikke tenke meg noe mer gjestfritt sted enn der. Samtidig er det så lite selvhøytidelig og stor takhøyde at det hele bare er en fryd. Er ikke noe rart det er som et hjem for meg!
 

Vi var innom denne vakre bygningen. Var ganske anonym på utsiden. Den har fortid som maurisk palass og casino, men er i dag restaurant. Utrolig mange fine detaljer. Casa do Alentejo. 

Utsikt fra Santa Justa Elevator, en litt Eiffeltårn-aktig (ihvertfall inspirert av) konstruksjon bygget for å forbinde det laveste punktet i byen med det høyeste, Bairro Alto. Storslagen utsikt, men kjipt gitter rundt det hele ødela litt for fotomulighetene. 

Hele denne byen er et eneste stort fotoobjekt, akkurat som Roma. Så mange fine små gater og plasser. 

Noen av gatene i Lisboa minner visstnok om San Fransisco, jeg har ikke vært der, så jeg vet ikke. Uansett, disse trikkene er fra San Fransisco, og de er gamle og originale slik de var når de kom hit. Ja, de var kanskje ikke gamle når de kom hit da, men de er det nå.

Siste dagen var vi på vinsmaking (i tillegg til god mat), og det var bare så utrolig bra!! Fantastisk vin og veldig god mat, enkelt og veldig smaksrikt, anbefales! Forøvrig er maten i Lisboa veldig god, og både mat og drikke er rimelig. Hurra for dagfylla ;) Resten av bildene forblir en overraskelse til mandag da vi som var på tur skal samles her og kose oss med pizza og bildeframsyning fra turen, gleder meg!

Julepuslerier

Det nærmer seg jul for de som ikke visste det. Av prinsipp nekter jeg å handle så mye som en eneste julegave før 1. desember. Det samme gjelder kakebakst, ingen julebakst før 1. desember. Nå skal det sies at jeg så langt i hele mitt liv (på eget initiativ) totalt har bakt dette til jul:

1 porsjon kokosmakroner
1 porsjon mandelmakroner (som mamma sa jeg skulle doble oppskriften på. "Noen" glemte å doble væskemengden så makronene ble litt harde. Pappa døpte dem om til panserkaker og lurte på å selge dem til Forsvaret. Siden ble det ikke noe mer snakk om jeg skulle bake mandelmakroner).
1 porsjon smultringer 
Ett ukjent antall pepperkaker og 3 pepperkakehus.

Hekling til jul derimot, det blir annerledes. For det første blir det umulig å gjennomføre etter 1. desember innimellom julegavhandling, julebakst og jobbing. Og dessuten, skal man komme litt i stemning må man forberede seg litt. Særlig denne julen, tror det skal bli en utfordring å opparbeide julestemning uansett. Man vet jo likevel aldri, jeg håper på det beste og håper det skjer :)

Disse laget jeg i fjor også, men da uten perler. Ryddet i et skap forleden og fant en hel boks med hundrevis av søte små perler kjøpt på opphørssalg for en slikk og ingenting (merkelig uttrykk egentlig). Etter tips fra ei venninne som har strikket en del pulsvarmere trædde jeg på perlene før jeg begynte å hekle. Det blir nok mye penere enn å hekle dem på etterpå.

Enda så lette disse små perlene er har jeg en mistanke om at de kan bli for tunge når snøkrystallene henges på juletreet. Blir jo ikke så fint om "spissene" bretter seg over. Må prøve med et skikkelig heksebrygg av en sukkerlake og se om det gjør susen!

Lurer på om jeg også skal eksperimentere med å hekle inn tynn, tynn sølvtråd. Bare det ikke blir for mye av det gode. Noen som vet om det finnes hvit glittertråd? For det hadde kanskje vært det beste.

Life is beautiful

Det er viktig å glede seg over de små tingene i livet. De blir akkurat så viktige og store som du gjør dem til. Det å ta seg tid til å sette pris på ting er nødvendig for at dagene ikke bare skal brukes opp bare for å brukes opp. Når noen gjør noe for å glede meg blir jeg utrolig glad for det og tenker at jeg må bli flinkere til å gjøre det samme mot andre. Sist jeg ble veldig glad var når vaskesettet jeg nevnte i forrige innlegg var kommet i hus. Jeg lovte bilder av det i går, men de kom ikke. Dårlig oppførsel. Beklager.

Ble mye finere nå, hva? Lurer på hvordan denne vaskekommoden så ut når den var ny? Kan tenke meg at den kanskje kan ha vært brun, litt sånn i samme stil som gamle konsollspeil, skjønner dere hva jeg mener?

Dette vaskesettet er i all sin enkelhet og rene hvite farge veldig fint. At det er gått noen skår av den og at det har noen sprekker er jo halve sjarmen. Det er jo nettopp det, og at det har vært i K. sin familie i mange år som gjør at det er så koselig å ha dette settet. 

Er så fine detaljer på denne vaskekommoden. Den er liksom litt mer forseggjort enn mange andre jeg har sett. 

Her troner de gamle fine tingene i ensom majestet. Og det er meningen. Må ikke la alt mulig slags krimskrams ta for mye oppmerksomhet. Sånn er det med livet også. Må ikke henge seg opp i så mange ubetydelige småsaker. Det tar oppmerksomhet og energi fra det å være tilstede, og å prøve å ha det best mulig til tross for alle tingene som kanskje ikke er så enkle. 

Her er forresten et bilde av den ubegripelig stygge gangen opp til loftsrommet. Den er i ferd med å bli finere. Taket har blitt hvitt og veggfargen er bestemt. Følg med!

Heldig

Når jeg kom hjem fra Lisboa på mandag (mer om det senere), fikk jeg beskjed av min kjære om å gå opp på loftet. På loftet? Skjønte ingenting. Vi har riktignok snakket om og forsåvidt begynt på å male gangen og trappa opp til nevnte loft, men jeg kunne egentlig ikke tenke meg at han kunne ha rukket å gjøre ferdig det. På vei opp trappa fikk jeg denne beskjeden: "du må ikke løfte på noe av det"! Ikke løfte på det? Hva da? 

Når jeg kommer opp (til rommet det fortsatt ikke er strøm i, men det skal bli..) ser jeg først ingenting nytt. Nå var det jo også forholdsvis dunkel belysning der oppe da... Når jeg har gått inn i rommet og snur meg mot døra så ser jeg det! 

Oppå vaskekommoden som jeg viste for et par innlegg siden og som jeg ønsket meg et vaskesett til, ja tenk, så hadde det kommet nettopp det! Snille, omtenksomme svigermor hadde funnet i sine gjemmer et vaskesett som bestemoren til min kjære har hatt! Så gøy, å ha det etter henne. Selv om jeg ikke kjente henne så lenge så gjorde hun stort inntrykk på meg. En fantastisk søt og god dame som bare ville alle sine alt godt. Det er for mørkt til å fotografere nå, så bilder kommer i morgen! Gleder meg til å vise frem :)

Andebryst og hjemmelaget rødvinssaus

Er virkelig noe av det beste jeg vet! Fordelen med hjemmelaget rødvinssaus er at jeg bare bruker 2,5 dl av vinen i sausen, så da blir det litt kos med vin til maten også! Slikt kan man like på en onsdag. Skulle gjerne hatt andebryst litt oftere, for det er utrolig godt. Bare synd det koster 319 kroner kiloen, på tilbud! 

En gang i blant så går det jo an da. Bruk en skarp kniv og rut opp fettet, bare ikke skjær helt igjennom. Fryktelig fort gjort... Deretter gnir du det inn med salt og pepper (best med Maldon-salt spør du meg). Så setter du på plata, på sterkeste varme. Ikke ha i smør. Det stakkars andebrystet skal nemlig steke i sitt eget fett. Snakk om! Du legger det med skinnsiden ned og skrur samtidig ned varmen litt, brun det 3-4 minutter på hver side (altså alle sidene)og la det hvile noen minutter etterpå, da blir det perfekt! Saftig, mykt og veldig godt kjøtt! Bare se, trenger ikke akkurat tilsette noe smør her..

Til andbryst liker jeg best rødvinssaus, og den lager du best selv! Det må seriøst være en av de enkleste sausene man kan lage.

Kok opp følgende:

2,5 dl oksekraft (som jeg selvsagt aldri har på lur. ICA har).
2,5 dl rødvin (hva som helst nesten, og med det så vil sausen alltid smake litt forskjellig fra gang til gang, avhengig av hva du bruker).

Jeg brukte den avbildete vinen under, mest fordi jeg egentlig aldri har likt den noe spesielt godt (vant i vinlotteri på jobben). Tenkte å gi den en sjanse i saus. Før dette måltidet tror jeg det beste jeg kunne si om den var at jeg liker flaska.

Skikkelig bra bilde, jeg vet det, haha. Det skulle likevel vise seg at den var en positiv overraskelse. Ikke bare egnet den seg ypperlig i sausen, den var også god til maten (som kan sies å ha ganske kraftige smaker). 1-0 til Paul Masson.

Vinen og oksekraften skal kokes godt inn, det vil si koke på sterk varme (min fosskokte mens jeg puslet med andre ting,ulig det er maltraktering av vin). Vel vel, denne behandlingen fører til at det fordamper en del væske, blandingen tykner bittelitt og blir mer konsentrert. Du nærmer deg en saus. Nå skal du av alle ting slå oppi 2 ts med tomatpuré av ønsket slag. Jeg bruker Stavland. I tillegg skal du ha oppi 2 ts sitronsaft (fersk sådan). Ja, også glemte jeg å si at jeg pleier å ha oppi Rosmarin mens jeg koker inn vin og kraft. Enten 2 ss fersk rosmarin, eller 1 ss tørket. Tomatpuréen og sitronsaften har jeg i etter jeg har skrudd ned varmen til sånn ca. middels. Da er det også tid for å ha i smør, ca. 4 spiseskjeer er sånn passelig. Da tykner sausen. Blir det for meget er det bare å slå oppi en skvett vann eller to. 

Når alt dette er gjort pleier jeg å ha i litt salt og pepper, men ikke mye, bare noen få dryss. Også pleier jeg å slå i en skvett solbærsirup. Akkurat i dag hadde jeg ikke det, så det ble Funlight bringebær. Om jeg etter all usannsynlighet skulle hatt feinschmecker-leser ville nok kanskje opp-ned-korsene vist seg i øynene nå. Men Funlight bringebær funka det altså. Kanskje en ts eller to? Det er best med solbærsirup altså, det må jeg bare si. (Forøvrig er jeg åpen for andre gode forslag).

Ved siden av hadde vi aspargestopper og fløtegratinerte poteter. (Toro eller Mills selvsagt, siden jeg ikke kan fordra poteter i noen annen form enn industrialiserte på pakke).

Kvistværelset

Nå er det endelig ferdig!! Og det ble så fint! Prøver å overbevise K. om at vi må bytte soverom, men neeeida, det vil han ikke. Til tross for at jeg setter opp den beste furteleppa i manns minne lar han seg ikke lure. Likevel er det tydelig at han selv er klar over at han er litt på vippen. Vil nemlig ikke gå med på å prøvesove der en natt, for da er det som han sier: "jeg veit åssen det blir da, er ikke mulig å få deg til å sove på det andre rommet igjen". 

Men se da... ville ikke du også sovet her? På dette lyse luftige rommet? Gardiner kommer, jeg må bare finne dem! 

Å våkne her må jo nesten være som å våkne i himmelen. Mulig det ville blitt med litt skrekkblandet fryd. Bør kanskje ikke gå å legge seg her etter skikkelig grøftefyll (for de som driver med det), for hvis man først våkner med akutt døds/panikkangst og så får det for seg at man har våknet i himmelen.. ja, det ville kanskje ikke vært noen god start på dagen. 

Alle tingene her har sin historie. Speilet er etter moren til mamma sin venninne. Vi hadde det først i stua, men det kom liksom ikke til sin rett der. Her ble det kjempefint. Bordet, som jeg egentlig burde vist bordplaten på er et sybord. I tillegg spiller det musikk. Fant det på en bruktbutikk og kjøpte det mest fordi jeg har et annnet mindre rektangulært som jeg har arvet etter min oldemor. De er visstnok fra Italia og er fra rundt 20-tallet. (1920 altså). 

Denne krakelerte saken fant jeg på finn.no. Kjøpte den og en annen kommode for 500 til sammen, senere fant jeg ut at jeg ikke ville ha den andre kommoden. Solgte den for 1000 kroner etter å ha vasket den ren og pen. Kupp. Har alltid ønsket meg en slik vaskekommode som de visstnok heter (denne på bildet altså). Kikker innimellom etter sånt gammelt vaskestell (bolle og en stor mugge). Det må selvsagt være et kupp før jeg slår til. 

Vurderte lenge hva jeg skulle gjøre med denne kommoden. Bestemte meg egentlig for å fjerne malingen, kjøpte til og og med malingsfjerner. Så ombestemte jeg meg. I går. Vasket den heller med stålull av alle ting. Den ser helt uforandret ut etter denne litt i overkant røffe behandlingen, men noen malingsflak datt jo selvsagt av. Den får stå litt sånn før jeg bestemmer meg helt. Stakkar, etter ett og et halvt år i kjelleren fortjener den å få litt oppmerksomhet igjen. K. synes den bør males. 

Disse to bildene på veggen fant jeg på en bruktbutikk. Tenkte at de ville passe her. Det lille bildet på den blå veggen minner meg om et som bestemor hadde. Gode snille bestemor som i alle år snakket om 90-årene som lå på lur (hun synes nemlig ikke noe om å bli 90). Klokken ni om kvelden dagen før hun skulle blitt 90 år sovner hun stille inn. Måtte jo bare smile litt av skjebnens ironi selv om det var forferdelig trist.

De av dere som kjente bestemor skjønner nok hvilket bilde dette minner meg om :)

Denne fine lille duken fant jeg på loppis i helgen. Utrolig hvor mye fint man kan finne. Fant til og med flere heklede sengetepper, lykke!

Som jeg har skrevet i tidligere innlegg så har dette vært to rom og man ser det lett her. Stakkars de som har har hatt halvparten av dette rommet. Ikke spesielt høyt under taket, og heller ikke spesielt stort. Bare langt og smalt. Han jeg bor sammen er sjokkert over at jeg ikke vil male døra. Den er i den fargen noen har malt en gang i tiden. Synes fargen passer til den motsatte veggen som er blå, og samtidig er det vel greit at ikke alt er kritthvitt? Nå mangler det som sagt gardiner, og noen tepper, og vips så er det heelt ferdig! Tok jo bare 4 mnd....

Loftsrommet ferdig!

Gjør dere klare for tidenes korteste innlegg dere! Ville bare si at loftsrommet endelig er ferdig og at jeg gleder meg til å vise bilder i morgen, yiha! :)

Nesten i mål!

Jeg skulle rett og slett vært premiert! For uvanlig slapp innsats på oppussingsfronten. Gikk på med friskt mot og alt grovarbeidet gikk unna i en fei. Maling av vegger og tak også forsåvidt. Når det gjelder ferdigstillelsen av dette rommet så må innsatsen beskrives som ræva. Men de siste to dagene dere... ja, da har det skjedd ting. Vi har vært litt uenige om hva vi skulle gjøre med gulvet, så for all enkelhets skyld har jeg bare malt det med resten av malingen fra veggen. Det holdt til to strøk. K. mener det kommer til å skrapes opp med en gang, og det har han sikkert rett i. Likevel, dette er et gjesterom, og det er gjesterom nr. 2 her i huset, så det vil vel ikke bli noen enorm slitasje på gulvet her tenker jeg. Uansett skal jeg jo ha tepper på gulvet. Må bare finne dem. 

Vel vel, slik ser det ut nå!

En klar forbedring fra dette her:

Mangler bare lister langs gulvet nå og tvers over taket. "Noen" har fått beskjed om at det må være i orden i løpet av uken (til nød neste uke). Mye lettere å være streng med andre, er det ikke? Lister eller ikke, i morgen begynner jeg å møblere, er jo litt spent på hvordan det blir. Er tross alt bare en seng som skal opp dit, så den er jo overkommelig å flytte på når listingen skal i gang. Vi må forresten få ordnet strøm her oppe igjen også. Alle kontaktene forsvant når jeg skulle male. Dersom man er interessert i å se mer av hvordan dette rommet har utviklet seg så er det mer her , her, her og her.

Fin høsthelg på hytta!

Heldig for meg så har K. sin familie en flott hytte i Uvdal som vi kan bruke. Der har vi vært denne helgen og kosa oss masse. Ingen planer annet enn å bytte noen gardiner og å gå en tur eller to, deilig! På lørdag gikk vi en fin tur fra Solheimstulen og litt innover fjellet. 

På denne turen hadde vi all slags vær, overskyet, sol, snø, regn, sludd... Dere ser snøbygen midt i bildet. Heldigvis ikke så stor.
 

Turfølget besto ellers av Cocker Spaniel frøkna Emily (nesten usynlig i bakgrunnen der) og den litt barskere Tzarek, som er en Gordon setter og som virkelig var i sitt ess her. Var nok litt skuffet over fraværet av våpen under denne lille utflukten, men jeg har lovt han at vi skal ta det igjen. 
 

Nesten gruppeklembilde dette her. Særlig lille Emily kan være ganske klengete.

Liten pause må til! Med medbragt ullpledd, sjokolade, biffpinner (til hundene) og Solo! Egentlig var vannet i elva/bekken bedre. Ingenting som slår kaldt godt fjellvann!
 

Mye fint å se i lyngen. Må bare legge seg litt til rette og se godt etter noen ganger!
 

Tzarek bestemte seg for å krysse elva..
 

Tja... hvor skal jeg gå tro?
 

Jeg prøver meg her... 
 

Det gikk visst ikke helt som jeg hadde tenkt...
 

Jeg gir meg ikke, denne elva skal krysses!
 

Oi oi oi, fryktelig kronglete det skulle være å komme seg over her da!
 

Jaa... så dere står og ser på ja??
 

Nå tar jeg skikkelig sats, da må det vel gå??
 

Det var fryktelig nærme ihvertfall!
 

Og der, var jeg over!!

Solheimstulen badet i regnbue. Uheldigvis forsvant regnbuen så raskt at jeg fikk bare tatt to bilder, hvorav dette ble det beste...