Er svært ubehaglige å komme i nærkontak med, samtidig som de kan være svært vakre å se på. For de som ikke visste det heter de på latin Cyanea Capillata og finnes i både blå og rød. Den røde er den mest vanlige og forekommer over store deler av norskekysten, mens den blå ikke finnes nord for Møre. Den blå er også mer sjelden. Av den grunn ble jeg nesten litt ekstatisk når jeg i går så hele 4 blå på samme dag!
Var på besøk hos ei venninne i Helgeroa hvor hennes familie har sommerhus, deilig med noen fridager midt i uken. Egentlig skulle vi bade ettersom det var både sol, blå himmel og varmt i går. Hadde det ikke vært for at det til enhver tid var 15-20 brennmaneter å se pluss masse løse tråder så hadde vi nok bada. Isteden ble det beundring av disse flotte manetene og forsøk på å fotografere dem for min del. Av en eller annen grunn fant jeg de blå mye vanskeligere å få gode bilder av enn de røde, bare se litt lenger ned så ser du hva jeg mener!
De varierer litt i fargeintensitet, denne her var veldig skarp og klar i fargene, mens andre var nesten gjennomsiktige med litt blåskjær bare.
Dette tauet var stadig til ulempe for manetene som ikke svømmer noe særlig. I den grad de svømmer er det hovedsakelig for å komme til kaldere vannlag ettersom de ikke er så begeistret for varmt vann. Dere skulle forresten sett de lange trådene enkelte av dem hadde! De var flere meter lange!
Til min store glede viklet plutselig en blå og en rød seg sammen rundt det samme tauet som på forrige bilde. Det ble ivrig fotografering da må jeg innrømme, og noen fine bilder ble det. Å ligge på en brygge i sommervarmen og interessere seg for hva som finnes i vannet er nesten som i barndommen når pappa var skråsikker på at krabbene i Valsøyfjorden grua seg til vi kom på ferie...
