fredag 6. desember 2013
tirsdag 26. november 2013
Selvgjort lysekrone er velgjort lysekrone?
Har lenge ønsket meg litt lys over bordet, men har liksom ikke funnet noe jeg liker eller som jeg synes passer. Er egentlig veldig lite glad i taklamper i utgangspunktet, men noen ganger må det jo til. Noe jeg derimot er veldig glad i er levende lys, det gir så fin stemning! Tenkte jeg kunne gi taklampe en sjanse og forsøke å lage noe selv.
Alle disse lyslyktene eller hva jeg skal kalle dem har jeg hatt i flere år, og de har vært brukt forskjellige steder. Hovedsakelig i et eller annet vindu. Synes det har vært så fint når lysene ser ut til å sveve av seg selv. Tidligere i høst måtte jeg flytte dem fra et stort vindu på grunn av at jeg ble redd en av hundene skulle knuse dem. De fikk nemlig sin egen lille seng ved dette vinduet slik at de kan ligge og følge litt med på ting som skjer.
Lyslyktene ble da flyttet til et annet vindu, men der synes jeg ikke helt de kom til sin rett. Og det var da ideen til å forsøke å lage en lysekrone selv dukket opp.
Fant en passende stor krans som jeg bandt fire ståltråder rundt som skulle gjøre nytten som oppheng. Deretter ble det skrudd opp en krok i taket, og vips, så var det bare å begynne å henge på lykter. Ettersom jeg har ganske mange har jeg valgt å bare ha pynt i noen av dem og lys i de andre. Flest med lys. Og da MÅ det være de telysene med plastkopp! Blir så fint når de smelter helt og alt blir gjennomsiktig.
Moro at det går an å variere litt med pynt, lys og annet innhold i lyktene. Blomster må det da også kunne gå an å ha inne i noen av dem? Og på søndag vil jeg nok tro det kanskje blir litt juletema over denne lysekrona ;)
Disse to siste bildene inneholder vel strengt talt julepynt, men kan vel brukes hele året? Den lille fuglen nederst her er så søt, det synes ikke så godt på bildet, men den har glitter på seg. Inne i lykten på det nest nederste bildet er det også en julekule, men inntil videre får den være til pynt her.
Det ble ihvertfall veldig stemningsfullt her, nesten så jeg fikk litt julesteming, men det må vente noen dager til! :)
Indrefilet av kalv, fløtegratinertert sellerirot og rotmos!
Dette kjøttet er seriøst noe av det beste jeg har spist. Kniv var overflødig. Kunne skjært dette med skje, så mørt var det! Veldig mildt i smaken, så det var godt med en litt kraftig rødvinssaus til. Oppskrift på rødvinssaus finner du her. Indrefilet av kalv sies å være noe av det møreste kjøttet som er å få tak samt at det også skal være den største delikatessen på kalven.
Har hatt god erfaring med å helsteke kjøtt og valgte å gjøre det med dette kjøttet også. Saltet og pepret godt før jeg brunet det raskt på alle sider i en stekepanne. I mellomtiden ble ovnen varmet til 200 grader (varmluft). Installerte steketermometer, 65 grader og stekte til det holdt nettopp 65 grader. Helt perfekt!
Tilbehør denne søndagen ble fløtegratinert sellerirot, som jeg er veldig glad i, og som er en suveren erstatning for fløtegratinerte poteter. Som tidligere nevnt har jeg aldri spist poteter (brekker meg av det). Er derfor alltid på leting etter andre ting som er godt og som kan erstatte poteter som tilbehør.
Sellerirot er for øvrig en vel så anvendelig grønnsak med sin milde fine, og litt karakteristiske smak. Har ofte brukt den til puré. Uansett hvordan du velger å tilbrede den må den skrelles. Deretter delte jeg den opp i passende biter og la over i en ildfast form sammen en hel presset liten hvitløk uten fedd. Salt og pepper etter eget ønske.
Så heller man fløte over til bitene er nesten dekket. Grønnsaker avgir ofte litt væske selv, så greit at det hele ikke blir for flytende.
Stekes først i ca. 20 min (200 grader, varmluft) til det har fått litt farge, da pleier jeg å røre litt i det før jeg steker ca. 10 min til. Da pleier fløten å ha tyknet og det passer og legge over revet ost. Stek til osten har fått litt farge. Indrefileten ble stekt samtidig noe av tiden, men husk på at den også skal få hvile ca. 10 minutter etter den er ute av ovnen før du skjærer i den.
Jeg må bare vise frem en ting til, nemlig potetpressen min! Man kan jo undre seg litt over at jeg som har sånn avsmak for poteter har gått til innkjøp av en potetpresse, men det har jeg altså gjort. For det første fordi det hender at jeg av og til er grei og lager middag med poteter til han jeg bor sammen med, og for det andre fordi den egner seg utmerket til ganske mange andre grønnsaker også. Du får ikke luftigere potetmos enn når du bruker en slik potetpresse, det er jeg helt sikker på!
Ser ut som en litt forvokst hvitløkspresse, og er også super til all rotmos og alle slags pureer! Og veldig billig, 99 penger! Kjøpt på en Europris-lignende butikk i Sverige.
Rotmosen besto av kålrot og gulrot, salt, pepper og timian. Kok grønnsakene møre, på forhånd var de delt i passende biter og klem dem gjennom potetpressen, og vips, ferdig mos. Rør inn litt salt, pepper og timian og evt. litt fløte og så er det klart til servering!
fredag 8. november 2013
Middagstips for helgen!
I dag sto jammen andebryst på menyen, min favoritt! Har laget et innlegg om det tidligere hvor det er oppskrift på samme rødvinssausen jeg har brukt i dag. Innlegget finner du her. Prøvde for en stund siden å bruke steketermometer når jeg stekte and og det fungerte helt utmerket! Brunet kjøttet godt på begge sider først før jeg puttet inn steketermoteret og stekte til det holdt 65 grader. Nesten perfekt rosa, og veldig godt. Sist gang prøvde jeg på 58 grader (da var det litt understekt), så neste gang blir det sånn midt i mellom.
Prøvde noe nytt som tilbehør, og det var gratinert sellerirot. For en som virkelig ikke tåler smaken av poteter er dette helt suverent. Fløtegratinert sellerirot er rett og slett ordentlig godt! Til to personer trenger du en halv sellerirot skjært i passende biter. Disse legger du i en ildfast form, heller over en liten boks med fløte, presser en hel hvitløk (de uten båter), drysser over litt salt og pepper, rører rundt og slenger det inn i ovnen på 200 grader. Varmluft selvfølgelig. Stek en halvtimes tid til fløten tykner, rør litt i det etter et kvarters tid. Etter en halvtime tar du formen ut, rører litt igjen og har over revet ost. Stek videre til osten har fått litt farge. La anden ligge og hvile seg i ca. ti minutter før du skjærer den i skiver og serverer. Deilig fredagsmat! :)
Prøvde noe nytt som tilbehør, og det var gratinert sellerirot. For en som virkelig ikke tåler smaken av poteter er dette helt suverent. Fløtegratinert sellerirot er rett og slett ordentlig godt! Til to personer trenger du en halv sellerirot skjært i passende biter. Disse legger du i en ildfast form, heller over en liten boks med fløte, presser en hel hvitløk (de uten båter), drysser over litt salt og pepper, rører rundt og slenger det inn i ovnen på 200 grader. Varmluft selvfølgelig. Stek en halvtimes tid til fløten tykner, rør litt i det etter et kvarters tid. Etter en halvtime tar du formen ut, rører litt igjen og har over revet ost. Stek videre til osten har fått litt farge. La anden ligge og hvile seg i ca. ti minutter før du skjærer den i skiver og serverer. Deilig fredagsmat! :)
tirsdag 29. oktober 2013
Slå et slag for jordskokk!
Er veldig fornøyd med å ha oppdaget jordskokk. Den minner en del om poteter, men har heldigvis en annen smak og konsistens. Heldigvis fordi det er vel ingenting jeg liker mindre enn poteter. Liker faktisk poteter så dårlig at jeg kan brekke meg av lukten av kokte poteter. Har i følge opphavet gitt tydelig uttrykk for min avsmak for poteter siden jeg var ganske så liten.
Nok om det, noen som har smakt jordskokk? Hvis ikke burde den prøves. Er visst veldig godt både som suppe og puré. Personlig har jeg bare prøvd den som ovnsbakt og det er deilig. Jordskokk er forresten veldig sunt også!
Man bør ikke la seg skremme av utseendet. Skal være den første til å innrømme at jeg mest sannsynlig ikke hadde kommet på å kjøpe denne uten å ha smakt den først. For de som lurer på hvordan den smaker så kan den beskrives som litt søtlig nøtteaktig smak. Veldig lys og fin inni.
Litt dårlige bilder, men har lånt bort kameraet mitt til en av turnuslegene på jobben. Det kommer hjem i kveld!
Hvis du får lyst til å ovnsbake jordskokken så kan jeg godt fortelle deg hvordan det kan gjøres. For det første trenger du ikke skrelle dem (pluss i boka for det). Del dem i to og legg dem i en ildfast form med en passelig mengde smør. Salte og pepre og sett formen inn i ovnen på 200 grader (jeg er kronisk varmluftsbruker, så om du ikke bruker varmluft må du ha 20-30 grader varmere). Jeg la dem med skallsiden opp først og stekte i ca. 20 minutter før jeg snudde dem og stekte på samme temperatur i 25 minutter til. Da er de fint gyllenbrune og med litt crispy skall.
Kan også slenge med en annen anbefaling på kjøpet, og det er rødløkskompott! Aldri hørt om engang inntil for noen få uker siden. Da skulle jeg nemlig ha ribbe til middag, men ønsket ikke noen tradisjonell julemiddag. Googlet litt alternativt tilbehør og kom frem til at rødløkskompott kunne passe. Superenkelt å lage og veldig godt, til all slags kjøtt egentlig.
Skjær en rødløk i fine strimler, stek løken myk i smør. Ha over 2 ss sukker og 3 ss kremet balsamico (sto bare balsamico i den opprinnelige oppskriften, men jeg er heeelt sikker på det er bedre med kremet). La den bare stå og småkoke 15-20 minutter.
Interessert i enda et tilbehørtips? Sellerirotpuré kanskje? :) Sellerirot er også ganske nylig tatt i bruk her i huset, og den kommer til å bli brukt ofte fremover. Deilig mild smak. Skjær av skallet på selleriroten, kok til den blir myk. Helle av vannet og tilsett 0,5 dl melk pr. 150 gram sellerirot. Det gir en fin konsistens på pureen. Bruk stavmikser oppi kjelen for å lage fin puré. Litt salt, pepper og litt smør må også til.
Dette ble dagens middag i dag. Kyllingfilet surret inn i bacon, sellerirotpuré, ovnsbakt jordskokk og rødløkskompott.
tirsdag 15. oktober 2013
Nordlys
Føler meg nesten litt ekstatisk om dagen, sett det magiske nordlyset to ganger på en uke! Jeg er så glad! Kanskje det skal bli en høst/vinter fylt med nordlys? Som jeg har nevnt før så er det eneste som er uheldig med denne interessen at den selvfølgelig vanskelig lar seg kombinere med utstrakt mørkreddhet. Faktisk så er jeg så pysete i mørket at jeg parkerer bilen, går ut, tar ett skritt til side, og der setter jeg opp kameraetstativet. Det vil si, altså nesten inne i bilen.
Det ser jo veldig pussig ut, å stå omtrent inne i bilen altså, men da kan jeg bare reise i en fei dersom mørket blir for overveldende. Det har aldri skjedd. Heldigvis! Og det til tross for at jeg flere ganger har sett for meg at det spankulerer en hærskare av mannevonde elger, hylende rådyr (som bare venter på å skremme vettet av meg) og kontaktsøkende skabbrever i en ring rundt meg og bare venter på å slå til.
Selvfølgelig er det ikke sånn, men hver gang jeg hører en kvist knekke, eller fugl som flakser, ja, da ser jeg levende for meg nevnte scenario.
Når jeg får sånne opplevelser som på bildet over så glemmer jeg helt bort alt som er skummelt. For det er bare så flott når nordlyset flommer over himmelen, bukter seg bortover, danser lett, lager store og små søyler langt oppover himmelen, og ikke bare i grønt og gult. Noen ganger sees det også i både rødt, lilla, hvitt, blått... Nydelig!
I går var jeg heldig og hadde med Åse som også vet å sette pris på glitrende stjernehimler og fine naturopplevelser, og da er det ikke skummelt i det hele tatt. Da kan jeg stå i timesvis, til og med langt unna bilen. Var spesielt flott i natt når det var helt vindstille og både stjernene og nordlyset speilet seg i vannet. Måneskinnet ødela nok litt for opplevelsen, men samtidig blir det ikke så fryktelig mørkt i skogen og da føles det jo litt tryggere.
Ein ska ikkje sova bort haust- og vinternatta heller tydeligvis, og sånn per flaks har jeg også vært heldig med turnus disse siste dagene siden det ofte blir ganske sent på natt når man først er ute. Da er det godt med enten litt fri midt i uka eller en seinvakt.
Det er visst mer i vente, så følg med folkens!
Det ser jo veldig pussig ut, å stå omtrent inne i bilen altså, men da kan jeg bare reise i en fei dersom mørket blir for overveldende. Det har aldri skjedd. Heldigvis! Og det til tross for at jeg flere ganger har sett for meg at det spankulerer en hærskare av mannevonde elger, hylende rådyr (som bare venter på å skremme vettet av meg) og kontaktsøkende skabbrever i en ring rundt meg og bare venter på å slå til.
Selvfølgelig er det ikke sånn, men hver gang jeg hører en kvist knekke, eller fugl som flakser, ja, da ser jeg levende for meg nevnte scenario.
Når jeg får sånne opplevelser som på bildet over så glemmer jeg helt bort alt som er skummelt. For det er bare så flott når nordlyset flommer over himmelen, bukter seg bortover, danser lett, lager store og små søyler langt oppover himmelen, og ikke bare i grønt og gult. Noen ganger sees det også i både rødt, lilla, hvitt, blått... Nydelig!
I går var jeg heldig og hadde med Åse som også vet å sette pris på glitrende stjernehimler og fine naturopplevelser, og da er det ikke skummelt i det hele tatt. Da kan jeg stå i timesvis, til og med langt unna bilen. Var spesielt flott i natt når det var helt vindstille og både stjernene og nordlyset speilet seg i vannet. Måneskinnet ødela nok litt for opplevelsen, men samtidig blir det ikke så fryktelig mørkt i skogen og da føles det jo litt tryggere.
Ein ska ikkje sova bort haust- og vinternatta heller tydeligvis, og sånn per flaks har jeg også vært heldig med turnus disse siste dagene siden det ofte blir ganske sent på natt når man først er ute. Da er det godt med enten litt fri midt i uka eller en seinvakt.
Det er visst mer i vente, så følg med folkens!
onsdag 9. oktober 2013
Styggemann
For de som ikke vet det så er dette den høyeste toppen i Skrimfjella, 872 meter over havet. Det litt spesielle navnet har toppen fått etter et gammelt sagn som forteller at det bodde et troll i fjellet Styggemann.
Trollet mislikte sterkt at folk gikk rundt hjemmet hans og forstyrret
han. Derfor lå trollet på toppen og fulgte med. Hver gang det kom noen
for nære, kastet han en stein nedover. Går du i dag stien til
Sørmyrseter, kan du fortsatt se mange av disse steinene. Trollet var
bare ute i gråvær, men en gang ble det overrasket av sol. Da ble trollet
forsteinet der på toppen av fjellet. Ser man fra den rette kanten og på
litt avstand, kan en i følge sagnet se både nese, munn og hake til den
det forsteinede trollet; den stygge mannen.
Det er en veldig fin tur å gå dit, og som med Rom så er det nesten slik at alle veier fører til Styggemann. Et kjapt søk på ut.no vil gi deg flere forslag. Jeg kikket også der, og der står det blant annet nevnt en bakvei som etter beskrivelsen nærmest fremstår som hinsides bratt og for svært godt trente. Så jeg tenkte umiddelbart at der skal jeg IKKE gå. Vel, vel, slik ble det nå og her kommer fremgangsmetoden for å finne den verste veien opp dit...
* Gjør et kjapt søk på ut.no eller andre lignende sider for å finne passende turalternativ. Bestem deg for hvilken vei du skal gå/ikke gå.
* Ikke ta med kart.
* Ikke forhør deg med folk som har vært der før.
* Ikke ta med kjentfolk.
* Kjør til feil parkeringsplass i forhold til den du planla. (Jeg gikk fra den ved Sandågrotta som var den eneste parkeringsplassen jeg kom på).
* Begynn å gå på en sti som på ingen måte skilter dit du skal, bare fordi du er sikker på at det ordner seg likevel og fordi det synes å gå i rimelig riktig retning.
* Følg en annen sti når du er tror du går feil, bare sånn for å være helt sikker på å gå dine egne veier. Husk at du på ingen måte trenger kart.
* Når du kommer til et veiskille, hvor både venstre og høre kan synes riktig spør en tilfeldig polsk/litauisk skogsarbeider som heller ikke er så kjent om veien. Pr. flaks vil han lede deg til en bitteliten sti gjennom et lite skogsområde hvor du etterhvert kommer ut på en grusvei. Her virker det mest riktig å gå til venstre.
* Gå noen hundre meter før du kommer til skilt hvor det er tydelig skiltet med Styggemann. Vær glad for det til du har kommet noen hundre meter oppover stien og innser at du har havnet på den hinsides bratte og ufremkommelige snarveien for godt trente.
* Gå på med friskt mot og tenk hele veien at det tross alt er en snarvei. Du vil også få gleden av å se gamle flyvrakdeler og turen opp gir for hvert utsynspunkt en gledelig forsmak av hva som venter på toppen.
Når du endelig er på toppen så er det faktisk verdt det, og hele den bratte og fæle stien er glemt. Både jeg og lille bestevennen (Emily) koser oss med strålende utsikt og deilig varmt og vindstille vær. Og medbragt niste. Vi hadde til og med hele fjellet for oss selv.
Hytta er det Fritzøe skog som i sin tid satte opp (1927), men den disponeres i dag av Tønsberg og omegn turistforening og man kan låne nøkkel. Det er to sengeplasser og en helt unik utsikt å våkne opp til og ikke minste legge seg i dersom det er stjerneklart!
På slike klare fine dager er utsikten et mektig skue og man ser både Vindfjell, Lifjell, Blefjell og Gaustatoppen, når jeg tenker meg om kunne jeg nesten tenke meg å bo der.
Veien ned gikk ned på andre siden forbi Korstjern og ned Hoenseterlia, Kroksbekk, ut på veien, forbi Mysutjenn og rundt hele Lauarvann igjen. Hele dagen gikk, og både den tobente og den firbente var fornøyde og dro rett til bursdagsfeiring hos mamma. Fin dag. Og flere slike ble det utover, herrlig!
Det er en veldig fin tur å gå dit, og som med Rom så er det nesten slik at alle veier fører til Styggemann. Et kjapt søk på ut.no vil gi deg flere forslag. Jeg kikket også der, og der står det blant annet nevnt en bakvei som etter beskrivelsen nærmest fremstår som hinsides bratt og for svært godt trente. Så jeg tenkte umiddelbart at der skal jeg IKKE gå. Vel, vel, slik ble det nå og her kommer fremgangsmetoden for å finne den verste veien opp dit...
* Gjør et kjapt søk på ut.no eller andre lignende sider for å finne passende turalternativ. Bestem deg for hvilken vei du skal gå/ikke gå.
* Ikke ta med kart.
* Ikke forhør deg med folk som har vært der før.
* Ikke ta med kjentfolk.
* Kjør til feil parkeringsplass i forhold til den du planla. (Jeg gikk fra den ved Sandågrotta som var den eneste parkeringsplassen jeg kom på).
* Begynn å gå på en sti som på ingen måte skilter dit du skal, bare fordi du er sikker på at det ordner seg likevel og fordi det synes å gå i rimelig riktig retning.
* Følg en annen sti når du er tror du går feil, bare sånn for å være helt sikker på å gå dine egne veier. Husk at du på ingen måte trenger kart.
* Når du kommer til et veiskille, hvor både venstre og høre kan synes riktig spør en tilfeldig polsk/litauisk skogsarbeider som heller ikke er så kjent om veien. Pr. flaks vil han lede deg til en bitteliten sti gjennom et lite skogsområde hvor du etterhvert kommer ut på en grusvei. Her virker det mest riktig å gå til venstre.
* Gå noen hundre meter før du kommer til skilt hvor det er tydelig skiltet med Styggemann. Vær glad for det til du har kommet noen hundre meter oppover stien og innser at du har havnet på den hinsides bratte og ufremkommelige snarveien for godt trente.
* Gå på med friskt mot og tenk hele veien at det tross alt er en snarvei. Du vil også få gleden av å se gamle flyvrakdeler og turen opp gir for hvert utsynspunkt en gledelig forsmak av hva som venter på toppen.
Når du endelig er på toppen så er det faktisk verdt det, og hele den bratte og fæle stien er glemt. Både jeg og lille bestevennen (Emily) koser oss med strålende utsikt og deilig varmt og vindstille vær. Og medbragt niste. Vi hadde til og med hele fjellet for oss selv.
Hytta er det Fritzøe skog som i sin tid satte opp (1927), men den disponeres i dag av Tønsberg og omegn turistforening og man kan låne nøkkel. Det er to sengeplasser og en helt unik utsikt å våkne opp til og ikke minste legge seg i dersom det er stjerneklart!
På slike klare fine dager er utsikten et mektig skue og man ser både Vindfjell, Lifjell, Blefjell og Gaustatoppen, når jeg tenker meg om kunne jeg nesten tenke meg å bo der.
Veien ned gikk ned på andre siden forbi Korstjern og ned Hoenseterlia, Kroksbekk, ut på veien, forbi Mysutjenn og rundt hele Lauarvann igjen. Hele dagen gikk, og både den tobente og den firbente var fornøyde og dro rett til bursdagsfeiring hos mamma. Fin dag. Og flere slike ble det utover, herrlig!
torsdag 3. oktober 2013
Dagens dessertbombe: Sjokoladesabayon med pasjonsfruktskum
Hva er vel ikke bedre enn å starte dagen med litt dessert? Ihvertfall bilder av en.. Klokken 0606 står vel ikke egentlig dessert øverst på ønskelista! Det har vært stusselig med oppskrifter på denne bloggen i den siste, men nå, siden det snart er helg tenkte jeg det passet å slå til med en skikkelig god dessert.
Bildet lyver, bare så dere vet det. Den smaker himmelsk. På bildet ser sjokoladesabayonen nesten litt knudrete ut, det er den ikke. Den smelter i munnen, herrrlig. For ikke å snakke om skummet, det bare nærmest oppløses av seg selv. Hadde jeg tatt bilde av desserten med en gang den var ferdig hadde dere sett hvor silkemyk den egentlig er, men etter en natt i kjøleskapet har den stivnet litt. Smaken er heldigvis uforandret.
Det er litt logistikk for å lage denne desserten, men jeg lover deg, det er verdt det! Interessert? Les videre.
250 gram mørk sjokolade (70 eller 75 % kakao. Jeg brukte Odense sin med 55 % og det gikk veldig fint altså).
140 gram sukker
3 ss vann
5 eggeplommer
1 egg
0,5 liter kremfløte
Man kan lett anta utifra ingrediensene at dette kanskje kan bli litt mektig. Og det er helt riktig.
Du begynner med dette:
Smelt sjokoladen over vannbad. For de som ikke vet hva det er så vil det si at du må legge sjokoladen i en bolle over varmt vann. Da smelter den fint, men for all del, få ikke vann oppi sjokoladen. Det liker den ikke. Og du må kjøpe ny sjokolade.
Kok opp sukker og vann til det koker med store bobler, men ikke la det koke så lenge at det blir karamellisert. Det har nemlig jeg gjort en gang, og det ble ikke bra.
Visp eggeplommer og egg til skum. Under omrøring tilsetter du det kokende sukkeret og det hele vispes til en deilig kald og fast sabayon. Om du bare vil ha sabayon kan du selvfølgelig avslutte her, men jeg anbefaler å gå videre. Husk at du også har smeltet noe sjokolade du må få brukt opp.
Kremfløten skal nå stivpiskes. Sabayonen som du akurat lagde skal du ta halvparten av og blande inn i sjokoladen. Den andre andre halvparten, hva tror du at du skal gjøre med den da? Blande med kremfløten selvsagt ;) Deretter skal du blande alt sammen. Og det er nå alt har en deilig silkemyk konsistens. Nå er det faktisk valgfritt om du vil ha det hele opp i en stor bolle eller om du velger å fordele den i dessertskåler.
Så har vi kommet til det som er gøy! Nemlig pasjonsfruktskummet. Jeg burde kanskje nevnt før vi kom så langt at du er nødt til å ha en spumaflaske. Og det mine venner, det har jeg lett etter lenge. Og i hver eneste Jernia/Traktøren/Rafens, eller lignende jeg har spurt etter det i har jeg fått følgende svar: Spuuum, hæ??? Ja, du veit sånn kremsprøyte som går på gass....? Nei, det har de ikke i butikken sin og langt mindre hørt om. Jævlær. Det var ikke fint sagt, men jeg har ønsket meg en sånn flaske lenge uten å finne det. Og til slutt så fant jeg, på nettet selvsagt. Den var litt dyr, men flaks for meg så har jeg akkurat hatt bursdag så da brukte jeg litt bursdagspenger.
Det lyse skummet du ser her, det som egentlig ser ut som krem er så luftig og lett at det som tidligere nevnt nærmest bare løser seg opp i munnen, du skal snart finne ut hvorfor.
2 dl fløte
4 eggeplommer
75 gram sukker
2 dl rå pasjonsfruktjuice
Kok opp fløten. Pisk sukker og eggeplommer hvitt. Det er ikke noe du gjør for hånd for å si det sånn. Hell den varme fløten over eggesukkerblandingen som nå har blitt hvit, rør godt, og hell det tilbake i kjelen og varm til det nesten koker. Deretter tilsetter du pasjonsfruktsaften og avkjøler under omrøring. Angående pasjonsfrukt. Har prøvd å få 2 dl saft av dem før? Det har jeg, og det må forholdsvis mange pasjonsfrukt til, og det er også fryktelig kjedelig. Fryktelig godt også, men... at det er mer stein enn juice er min erfaring. Så jeg jukser litt. Kjøper som regel 6-8 pasjonsfrukt, presser juicen av dem og så blander jeg etter med pasjonsfruktjuice som du får kjøpt i typisk innvandrerforretning (den er jo sikkert basert på konsentrat, men akk så lettvint). Den dager jeg gidder å presse 2 dl pasjonsfruktjuice blir det sannsynligvis enda bedre enn hva det pleier å bli. Viktig å ha noe å glede seg til.
Vel, nok om det. Du har nå fått en kald saus og denne skal du fylle på spumaflasken. Bare husk å ikke fylle mer enn du kan i selve flaksen. Min er på 1 liter så da gikk hele oppi, men flaskene finnes i forskjellige størrelser. Så fyller du på med gass, jeg brukte hele 3 patroner, men det velger du jo selv etter hva slags konsistens du er ute etter. Spray på skum, og kos deg!
Bildet lyver, bare så dere vet det. Den smaker himmelsk. På bildet ser sjokoladesabayonen nesten litt knudrete ut, det er den ikke. Den smelter i munnen, herrrlig. For ikke å snakke om skummet, det bare nærmest oppløses av seg selv. Hadde jeg tatt bilde av desserten med en gang den var ferdig hadde dere sett hvor silkemyk den egentlig er, men etter en natt i kjøleskapet har den stivnet litt. Smaken er heldigvis uforandret.
Det er litt logistikk for å lage denne desserten, men jeg lover deg, det er verdt det! Interessert? Les videre.
250 gram mørk sjokolade (70 eller 75 % kakao. Jeg brukte Odense sin med 55 % og det gikk veldig fint altså).
140 gram sukker
3 ss vann
5 eggeplommer
1 egg
0,5 liter kremfløte
Man kan lett anta utifra ingrediensene at dette kanskje kan bli litt mektig. Og det er helt riktig.
Du begynner med dette:
Smelt sjokoladen over vannbad. For de som ikke vet hva det er så vil det si at du må legge sjokoladen i en bolle over varmt vann. Da smelter den fint, men for all del, få ikke vann oppi sjokoladen. Det liker den ikke. Og du må kjøpe ny sjokolade.
Kok opp sukker og vann til det koker med store bobler, men ikke la det koke så lenge at det blir karamellisert. Det har nemlig jeg gjort en gang, og det ble ikke bra.
Visp eggeplommer og egg til skum. Under omrøring tilsetter du det kokende sukkeret og det hele vispes til en deilig kald og fast sabayon. Om du bare vil ha sabayon kan du selvfølgelig avslutte her, men jeg anbefaler å gå videre. Husk at du også har smeltet noe sjokolade du må få brukt opp.
Kremfløten skal nå stivpiskes. Sabayonen som du akurat lagde skal du ta halvparten av og blande inn i sjokoladen. Den andre andre halvparten, hva tror du at du skal gjøre med den da? Blande med kremfløten selvsagt ;) Deretter skal du blande alt sammen. Og det er nå alt har en deilig silkemyk konsistens. Nå er det faktisk valgfritt om du vil ha det hele opp i en stor bolle eller om du velger å fordele den i dessertskåler.
Så har vi kommet til det som er gøy! Nemlig pasjonsfruktskummet. Jeg burde kanskje nevnt før vi kom så langt at du er nødt til å ha en spumaflaske. Og det mine venner, det har jeg lett etter lenge. Og i hver eneste Jernia/Traktøren/Rafens, eller lignende jeg har spurt etter det i har jeg fått følgende svar: Spuuum, hæ??? Ja, du veit sånn kremsprøyte som går på gass....? Nei, det har de ikke i butikken sin og langt mindre hørt om. Jævlær. Det var ikke fint sagt, men jeg har ønsket meg en sånn flaske lenge uten å finne det. Og til slutt så fant jeg, på nettet selvsagt. Den var litt dyr, men flaks for meg så har jeg akkurat hatt bursdag så da brukte jeg litt bursdagspenger.
Det lyse skummet du ser her, det som egentlig ser ut som krem er så luftig og lett at det som tidligere nevnt nærmest bare løser seg opp i munnen, du skal snart finne ut hvorfor.
2 dl fløte
4 eggeplommer
75 gram sukker
2 dl rå pasjonsfruktjuice
Kok opp fløten. Pisk sukker og eggeplommer hvitt. Det er ikke noe du gjør for hånd for å si det sånn. Hell den varme fløten over eggesukkerblandingen som nå har blitt hvit, rør godt, og hell det tilbake i kjelen og varm til det nesten koker. Deretter tilsetter du pasjonsfruktsaften og avkjøler under omrøring. Angående pasjonsfrukt. Har prøvd å få 2 dl saft av dem før? Det har jeg, og det må forholdsvis mange pasjonsfrukt til, og det er også fryktelig kjedelig. Fryktelig godt også, men... at det er mer stein enn juice er min erfaring. Så jeg jukser litt. Kjøper som regel 6-8 pasjonsfrukt, presser juicen av dem og så blander jeg etter med pasjonsfruktjuice som du får kjøpt i typisk innvandrerforretning (den er jo sikkert basert på konsentrat, men akk så lettvint). Den dager jeg gidder å presse 2 dl pasjonsfruktjuice blir det sannsynligvis enda bedre enn hva det pleier å bli. Viktig å ha noe å glede seg til.
Vel, nok om det. Du har nå fått en kald saus og denne skal du fylle på spumaflasken. Bare husk å ikke fylle mer enn du kan i selve flaksen. Min er på 1 liter så da gikk hele oppi, men flaskene finnes i forskjellige størrelser. Så fyller du på med gass, jeg brukte hele 3 patroner, men det velger du jo selv etter hva slags konsistens du er ute etter. Spray på skum, og kos deg!
tirsdag 24. september 2013
Cuba
Dette innlegget burde vært skrevet for lenge siden, men det passer kanskje godt nå likevel, i tilfelle noen trenger inspirasjon til vinterens ferie?
Vi bodde ikke riktig så nær stranden som på bildet, men det var ikke mye om å gjøre heller. Når vi satt på verandaen utenfor bungalowen både så og hørte vi havet, herlig lyd av brusende bølger som slår inn mot land. Vel, noen dager var det faktisk helt blikkstille også. Følte vi var i paradis.
Vi kom sent på kvelden og gjorde ikke så mye annet enn å spise middag og rusle litt på stranda første kvelden. Den natten blåste det og regna en del og vi ble jo bittelitt umotiverte når dette var været som møtte oss første dagen..
Likevel, det er viktig å prøve å finne noen lyspunkter i hverdagen og gleden over å se eller oppleve nye ting skal man ikke kimse av. Å glede seg over de små tingene i livet er viktig. Til og med når man ser at det dårlige været har bragt med seg noen overraskelser inn til stranden i form av noen svært ubehagelige maneter kjent som portugisiske krigsskip.
Som nevnt svært ubeghagelig (heldigvis var synet av dem skylt i land på stranda den eneste nærkontakten vi hadde med dem), men herlighet så fine!
Reiser man til Cuba, eller hvilket som helst annet land for den saks skyld, så kan man virkelig ikke bare reise dit for å ligge på stranda. Ut på tur må man. Vi begynte med en 2 dagers tur til Havanna. Bildene får tale for seg.
Hotellet vi bodde på, The Plaza, var vel ikke det mest imponerende jeg har bodd på, men hadde absolutt sin sjarm. Lobbyen ga et lovende inntrykk som brutalt dro oss tilbake til virkelighetens Havanna så fort vi kikket innenfor døren. Men altså, hvor mye trenger man egentlig av et hotellrom når man bare skal sove der noen få timer, og i tillegg legger seg lykkelig med en god porsjon cubansk rom innabords etter fin kveld/natt ute i Havanna?
Jeg leste en bok om Cuba før vi dro, og den vil jeg absolutt anbefale, den heter: Dette er Cuba, alt annet er løgn. Forteller historien om Cuba, kulturen og menneskene på en snedig måte. Det lønner seg å gjøre litt research før man drar så man vet hva man går til. For dette er nemlig ikke et sted man reiser til med utelukkende fantastiske strender og overdådig luksus. Man kan kanskje finne det og, men hva er poenget? Da hadde jeg heller reist til Dubai, eller noe annet lignende. Til Cuba reiser man for å oppleve en litt annerledes ferie.
Vi var også på en annen tur noen dager og fikk sett litt mer av landet. I utgangspunktet bodde vi i Varadero som er en ordentlig turisthalvøy og der kunne man lett få inntrykk av at bil var helt vanlig fremkomstmiddel. Slik er det imidlertid ikke. Det er kun i turistområder det er slik, ellers er det vanligste fremkomstmiddelet rett og slett hest og kjerre. Og offentlige busser. Disse er så overfylte at man skulle ikke tro det var mulig. På bildet ser man en gruppe mennesker foran den en døra og venter på å få stige på, og der står de fordi bussen er så full at døren ikke lar seg åpne. Skremmende.
Ferden gikk videre til Trinidad, og det er ikke Trinidad og Tobago som mange trodde når vi kom hjem, men en by på Cuba. Her er veldig mye bevart fra kolonitiden, bygninger og til og med brosteinene i gatene er flere hundre år gammel. Absolutt verdt et besøk! Bildet over her viser utvalget i en helt vanlig butikk. Forstår godt at det det var mange som prøvde å selge oss alt mulig rart egentlig for å få sjansen til å tjene litt ekstra penger.
Innholdet i koppen litt lenger opp her er Canchanchara, laget av lime, vann, honning og sukker såvidt jeg kan huske og er en tradisjonell drikk i området. Var veldig hyggelig å sitte der og kunne nok vært trivelig å sitte der utover kvelden også, men det fikk vi dessverre ikke tid til da vi måtte følge med til "hotellet" for overnatting. Bildet over her viser det som skulle være hotell, men som viste seg å være det jeg vil kalle campinghytte. Skikkelig skikkelig dårlig standard var det også. Møkkete, spindelvev i alle kroker og en hel del husdyr i form av diverse insekter. Er vanligvis ikke så pirkete jeg altså, men dette var stusselige greier. Ving, som arrangerte turen burde opplyst om at overnattingen ville foregå på campingplass av lav standard og med tanke på en stor del av turen var lagt opp rundt det å reise til Trinidad, som vi hadde veldig lyst til, så fikk vi skrekkelig liten tid der. Overnatting var også sagt å skulle være i Trinidad så vi ble ganske overrasket over at vi endte opp flere mil utenfor byen.
Dagen etter skulle vi heldigvis videre og til annet sted jeg hadde gledet meg veldig til, og det var en svært positiv opplevelse! El Nicho nasjonalpark.
Har aldri noensinne sett så klart og fint vann, se godt etter på bilde nummer to, la du merke til at det var vann der? Å bade her var virkelig en opplevelse! Det var et stykke opp i fjellene, så vannet var ganske kaldt, og det var utrolig godt, forfriskende! Med kaldt må jeg nok legge til at det vil si 20-22 grader. Etter vandring i og rundt elven var det lunsj i jungelen og det smakte godt. Tror jeg hadde pina colada til nesten alle måltider denne ferien, er det ferie så er det ferie, og pina colada er fryktelig godt!
Geitedrosje, anyone?
Litt annerledes offentlig kommunikasjon enn vi har hjemme. Ikke helt sikker på om de hestene hadde det helt optimalt for å si det sånn...
Siste delen av dagen var vi i St. Clara, som var åsted for det siste store slaget i den Cubanske revolusjonen i 1959. Mange av bygningene i sentrum hadde rikelig med kulehull etter dette. Nederste bildet er fra gravmonumentet til blant annet Che Guevara og bygget rommer også et museum dedikert til hans liv.
Som du ser av disse siste bildene er det selvfølgelig ingenting i veien med å reise til Cuba for bare sol og strand, det fungerer helt utmerket til det, men jeg vil anbefale å se seg litt rundt og oppleve litt mens man først er der. Og la meg også bare legge til at dette kanskje er en tiendeldel av alle bildene jeg har fra turen og ikke har jeg skrevet om alt vi opplevde eller gjorde heller. Man rekker utrolig mye på 2 uker hvis man vil. Personlig hadde jeg aldri giddet å sitte 12 timer på fly bare for å ligge på stranda, da hadde jeg heller reist til Gran Canaria eller lignende som er litt nærmere.
Vi bodde ikke riktig så nær stranden som på bildet, men det var ikke mye om å gjøre heller. Når vi satt på verandaen utenfor bungalowen både så og hørte vi havet, herlig lyd av brusende bølger som slår inn mot land. Vel, noen dager var det faktisk helt blikkstille også. Følte vi var i paradis.
Vi kom sent på kvelden og gjorde ikke så mye annet enn å spise middag og rusle litt på stranda første kvelden. Den natten blåste det og regna en del og vi ble jo bittelitt umotiverte når dette var været som møtte oss første dagen..
Likevel, det er viktig å prøve å finne noen lyspunkter i hverdagen og gleden over å se eller oppleve nye ting skal man ikke kimse av. Å glede seg over de små tingene i livet er viktig. Til og med når man ser at det dårlige været har bragt med seg noen overraskelser inn til stranden i form av noen svært ubehagelige maneter kjent som portugisiske krigsskip.
Som nevnt svært ubeghagelig (heldigvis var synet av dem skylt i land på stranda den eneste nærkontakten vi hadde med dem), men herlighet så fine!
Reiser man til Cuba, eller hvilket som helst annet land for den saks skyld, så kan man virkelig ikke bare reise dit for å ligge på stranda. Ut på tur må man. Vi begynte med en 2 dagers tur til Havanna. Bildene får tale for seg.
Hotellet vi bodde på, The Plaza, var vel ikke det mest imponerende jeg har bodd på, men hadde absolutt sin sjarm. Lobbyen ga et lovende inntrykk som brutalt dro oss tilbake til virkelighetens Havanna så fort vi kikket innenfor døren. Men altså, hvor mye trenger man egentlig av et hotellrom når man bare skal sove der noen få timer, og i tillegg legger seg lykkelig med en god porsjon cubansk rom innabords etter fin kveld/natt ute i Havanna?
Jeg leste en bok om Cuba før vi dro, og den vil jeg absolutt anbefale, den heter: Dette er Cuba, alt annet er løgn. Forteller historien om Cuba, kulturen og menneskene på en snedig måte. Det lønner seg å gjøre litt research før man drar så man vet hva man går til. For dette er nemlig ikke et sted man reiser til med utelukkende fantastiske strender og overdådig luksus. Man kan kanskje finne det og, men hva er poenget? Da hadde jeg heller reist til Dubai, eller noe annet lignende. Til Cuba reiser man for å oppleve en litt annerledes ferie.
Vi var også på en annen tur noen dager og fikk sett litt mer av landet. I utgangspunktet bodde vi i Varadero som er en ordentlig turisthalvøy og der kunne man lett få inntrykk av at bil var helt vanlig fremkomstmiddel. Slik er det imidlertid ikke. Det er kun i turistområder det er slik, ellers er det vanligste fremkomstmiddelet rett og slett hest og kjerre. Og offentlige busser. Disse er så overfylte at man skulle ikke tro det var mulig. På bildet ser man en gruppe mennesker foran den en døra og venter på å få stige på, og der står de fordi bussen er så full at døren ikke lar seg åpne. Skremmende.
Ferden gikk videre til Trinidad, og det er ikke Trinidad og Tobago som mange trodde når vi kom hjem, men en by på Cuba. Her er veldig mye bevart fra kolonitiden, bygninger og til og med brosteinene i gatene er flere hundre år gammel. Absolutt verdt et besøk! Bildet over her viser utvalget i en helt vanlig butikk. Forstår godt at det det var mange som prøvde å selge oss alt mulig rart egentlig for å få sjansen til å tjene litt ekstra penger.
Innholdet i koppen litt lenger opp her er Canchanchara, laget av lime, vann, honning og sukker såvidt jeg kan huske og er en tradisjonell drikk i området. Var veldig hyggelig å sitte der og kunne nok vært trivelig å sitte der utover kvelden også, men det fikk vi dessverre ikke tid til da vi måtte følge med til "hotellet" for overnatting. Bildet over her viser det som skulle være hotell, men som viste seg å være det jeg vil kalle campinghytte. Skikkelig skikkelig dårlig standard var det også. Møkkete, spindelvev i alle kroker og en hel del husdyr i form av diverse insekter. Er vanligvis ikke så pirkete jeg altså, men dette var stusselige greier. Ving, som arrangerte turen burde opplyst om at overnattingen ville foregå på campingplass av lav standard og med tanke på en stor del av turen var lagt opp rundt det å reise til Trinidad, som vi hadde veldig lyst til, så fikk vi skrekkelig liten tid der. Overnatting var også sagt å skulle være i Trinidad så vi ble ganske overrasket over at vi endte opp flere mil utenfor byen.
Dagen etter skulle vi heldigvis videre og til annet sted jeg hadde gledet meg veldig til, og det var en svært positiv opplevelse! El Nicho nasjonalpark.
Har aldri noensinne sett så klart og fint vann, se godt etter på bilde nummer to, la du merke til at det var vann der? Å bade her var virkelig en opplevelse! Det var et stykke opp i fjellene, så vannet var ganske kaldt, og det var utrolig godt, forfriskende! Med kaldt må jeg nok legge til at det vil si 20-22 grader. Etter vandring i og rundt elven var det lunsj i jungelen og det smakte godt. Tror jeg hadde pina colada til nesten alle måltider denne ferien, er det ferie så er det ferie, og pina colada er fryktelig godt!
Geitedrosje, anyone?
Litt annerledes offentlig kommunikasjon enn vi har hjemme. Ikke helt sikker på om de hestene hadde det helt optimalt for å si det sånn...
Siste delen av dagen var vi i St. Clara, som var åsted for det siste store slaget i den Cubanske revolusjonen i 1959. Mange av bygningene i sentrum hadde rikelig med kulehull etter dette. Nederste bildet er fra gravmonumentet til blant annet Che Guevara og bygget rommer også et museum dedikert til hans liv.
Som du ser av disse siste bildene er det selvfølgelig ingenting i veien med å reise til Cuba for bare sol og strand, det fungerer helt utmerket til det, men jeg vil anbefale å se seg litt rundt og oppleve litt mens man først er der. Og la meg også bare legge til at dette kanskje er en tiendeldel av alle bildene jeg har fra turen og ikke har jeg skrevet om alt vi opplevde eller gjorde heller. Man rekker utrolig mye på 2 uker hvis man vil. Personlig hadde jeg aldri giddet å sitte 12 timer på fly bare for å ligge på stranda, da hadde jeg heller reist til Gran Canaria eller lignende som er litt nærmere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
LinkWithin
