Nå er det endelig ferdig!! Og det ble så fint! Prøver å overbevise K. om at vi må bytte soverom, men neeeida, det vil han ikke. Til tross for at jeg setter opp den beste furteleppa i manns minne lar han seg ikke lure. Likevel er det tydelig at han selv er klar over at han er litt på vippen. Vil nemlig ikke gå med på å prøvesove der en natt, for da er det som han sier: "jeg veit åssen det blir da, er ikke mulig å få deg til å sove på det andre rommet igjen".
Men se da... ville ikke du også sovet her? På dette lyse luftige rommet? Gardiner kommer, jeg må bare finne dem!
Å våkne her må jo nesten være som å våkne i himmelen. Mulig det ville blitt med litt skrekkblandet fryd. Bør kanskje ikke gå å legge seg her etter skikkelig grøftefyll (for de som driver med det), for hvis man først våkner med akutt døds/panikkangst og så får det for seg at man har våknet i himmelen.. ja, det ville kanskje ikke vært noen god start på dagen.
Alle tingene her har sin historie. Speilet er etter moren til mamma sin venninne. Vi hadde det først i stua, men det kom liksom ikke til sin rett der. Her ble det kjempefint. Bordet, som jeg egentlig burde vist bordplaten på er et sybord. I tillegg spiller det musikk. Fant det på en bruktbutikk og kjøpte det mest fordi jeg har et annnet mindre rektangulært som jeg har arvet etter min oldemor. De er visstnok fra Italia og er fra rundt 20-tallet. (1920 altså).
Denne krakelerte saken fant jeg på finn.no. Kjøpte den og en annen kommode for 500 til sammen, senere fant jeg ut at jeg ikke ville ha den andre kommoden. Solgte den for 1000 kroner etter å ha vasket den ren og pen. Kupp. Har alltid ønsket meg en slik vaskekommode som de visstnok heter (denne på bildet altså). Kikker innimellom etter sånt gammelt vaskestell (bolle og en stor mugge). Det må selvsagt være et kupp før jeg slår til.
Vurderte lenge hva jeg skulle gjøre med denne kommoden. Bestemte meg egentlig for å fjerne malingen, kjøpte til og og med malingsfjerner. Så ombestemte jeg meg. I går. Vasket den heller med stålull av alle ting. Den ser helt uforandret ut etter denne litt i overkant røffe behandlingen, men noen malingsflak datt jo selvsagt av. Den får stå litt sånn før jeg bestemmer meg helt. Stakkar, etter ett og et halvt år i kjelleren fortjener den å få litt oppmerksomhet igjen. K. synes den bør males.
Disse to bildene på veggen fant jeg på en bruktbutikk. Tenkte at de ville passe her. Det lille bildet på den blå veggen minner meg om et som bestemor hadde. Gode snille bestemor som i alle år snakket om 90-årene som lå på lur (hun synes nemlig ikke noe om å bli 90). Klokken ni om kvelden dagen før hun skulle blitt 90 år sovner hun stille inn. Måtte jo bare smile litt av skjebnens ironi selv om det var forferdelig trist.
De av dere som kjente bestemor skjønner nok hvilket bilde dette minner meg om :)
Denne fine lille duken fant jeg på loppis i helgen. Utrolig hvor mye fint man kan finne. Fant til og med flere heklede sengetepper, lykke!
Som jeg har skrevet i tidligere innlegg så har dette vært to rom og man ser det lett her. Stakkars de som har har hatt halvparten av dette rommet. Ikke spesielt høyt under taket, og heller ikke spesielt stort. Bare langt og smalt. Han jeg bor sammen er sjokkert over at jeg ikke vil male døra. Den er i den fargen noen har malt en gang i tiden. Synes fargen passer til den motsatte veggen som er blå, og samtidig er det vel greit at ikke alt er kritthvitt? Nå mangler det som sagt gardiner, og noen tepper, og vips så er det heelt ferdig! Tok jo bare 4 mnd....
Men se da... ville ikke du også sovet her? På dette lyse luftige rommet? Gardiner kommer, jeg må bare finne dem!
Å våkne her må jo nesten være som å våkne i himmelen. Mulig det ville blitt med litt skrekkblandet fryd. Bør kanskje ikke gå å legge seg her etter skikkelig grøftefyll (for de som driver med det), for hvis man først våkner med akutt døds/panikkangst og så får det for seg at man har våknet i himmelen.. ja, det ville kanskje ikke vært noen god start på dagen.
Alle tingene her har sin historie. Speilet er etter moren til mamma sin venninne. Vi hadde det først i stua, men det kom liksom ikke til sin rett der. Her ble det kjempefint. Bordet, som jeg egentlig burde vist bordplaten på er et sybord. I tillegg spiller det musikk. Fant det på en bruktbutikk og kjøpte det mest fordi jeg har et annnet mindre rektangulært som jeg har arvet etter min oldemor. De er visstnok fra Italia og er fra rundt 20-tallet. (1920 altså).
Denne krakelerte saken fant jeg på finn.no. Kjøpte den og en annen kommode for 500 til sammen, senere fant jeg ut at jeg ikke ville ha den andre kommoden. Solgte den for 1000 kroner etter å ha vasket den ren og pen. Kupp. Har alltid ønsket meg en slik vaskekommode som de visstnok heter (denne på bildet altså). Kikker innimellom etter sånt gammelt vaskestell (bolle og en stor mugge). Det må selvsagt være et kupp før jeg slår til.
Vurderte lenge hva jeg skulle gjøre med denne kommoden. Bestemte meg egentlig for å fjerne malingen, kjøpte til og og med malingsfjerner. Så ombestemte jeg meg. I går. Vasket den heller med stålull av alle ting. Den ser helt uforandret ut etter denne litt i overkant røffe behandlingen, men noen malingsflak datt jo selvsagt av. Den får stå litt sånn før jeg bestemmer meg helt. Stakkar, etter ett og et halvt år i kjelleren fortjener den å få litt oppmerksomhet igjen. K. synes den bør males.
Disse to bildene på veggen fant jeg på en bruktbutikk. Tenkte at de ville passe her. Det lille bildet på den blå veggen minner meg om et som bestemor hadde. Gode snille bestemor som i alle år snakket om 90-årene som lå på lur (hun synes nemlig ikke noe om å bli 90). Klokken ni om kvelden dagen før hun skulle blitt 90 år sovner hun stille inn. Måtte jo bare smile litt av skjebnens ironi selv om det var forferdelig trist.
De av dere som kjente bestemor skjønner nok hvilket bilde dette minner meg om :)
Denne fine lille duken fant jeg på loppis i helgen. Utrolig hvor mye fint man kan finne. Fant til og med flere heklede sengetepper, lykke!
Som jeg har skrevet i tidligere innlegg så har dette vært to rom og man ser det lett her. Stakkars de som har har hatt halvparten av dette rommet. Ikke spesielt høyt under taket, og heller ikke spesielt stort. Bare langt og smalt. Han jeg bor sammen er sjokkert over at jeg ikke vil male døra. Den er i den fargen noen har malt en gang i tiden. Synes fargen passer til den motsatte veggen som er blå, og samtidig er det vel greit at ikke alt er kritthvitt? Nå mangler det som sagt gardiner, og noen tepper, og vips så er det heelt ferdig! Tok jo bare 4 mnd....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar