Er veldig fornøyd med å ha oppdaget jordskokk. Den minner en del om poteter, men har heldigvis en annen smak og konsistens. Heldigvis fordi det er vel ingenting jeg liker mindre enn poteter. Liker faktisk poteter så dårlig at jeg kan brekke meg av lukten av kokte poteter. Har i følge opphavet gitt tydelig uttrykk for min avsmak for poteter siden jeg var ganske så liten.
Nok om det, noen som har smakt jordskokk? Hvis ikke burde den prøves. Er visst veldig godt både som suppe og puré. Personlig har jeg bare prøvd den som ovnsbakt og det er deilig. Jordskokk er forresten veldig sunt også!
Man bør ikke la seg skremme av utseendet. Skal være den første til å innrømme at jeg mest sannsynlig ikke hadde kommet på å kjøpe denne uten å ha smakt den først. For de som lurer på hvordan den smaker så kan den beskrives som litt søtlig nøtteaktig smak. Veldig lys og fin inni.
Litt dårlige bilder, men har lånt bort kameraet mitt til en av turnuslegene på jobben. Det kommer hjem i kveld!
Hvis du får lyst til å ovnsbake jordskokken så kan jeg godt fortelle deg hvordan det kan gjøres. For det første trenger du ikke skrelle dem (pluss i boka for det). Del dem i to og legg dem i en ildfast form med en passelig mengde smør. Salte og pepre og sett formen inn i ovnen på 200 grader (jeg er kronisk varmluftsbruker, så om du ikke bruker varmluft må du ha 20-30 grader varmere). Jeg la dem med skallsiden opp først og stekte i ca. 20 minutter før jeg snudde dem og stekte på samme temperatur i 25 minutter til. Da er de fint gyllenbrune og med litt crispy skall.
Kan også slenge med en annen anbefaling på kjøpet, og det er rødløkskompott! Aldri hørt om engang inntil for noen få uker siden. Da skulle jeg nemlig ha ribbe til middag, men ønsket ikke noen tradisjonell julemiddag. Googlet litt alternativt tilbehør og kom frem til at rødløkskompott kunne passe. Superenkelt å lage og veldig godt, til all slags kjøtt egentlig.
Skjær en rødløk i fine strimler, stek løken myk i smør. Ha over 2 ss sukker og 3 ss kremet balsamico (sto bare balsamico i den opprinnelige oppskriften, men jeg er heeelt sikker på det er bedre med kremet). La den bare stå og småkoke 15-20 minutter.
Interessert i enda et tilbehørtips? Sellerirotpuré kanskje? :) Sellerirot er også ganske nylig tatt i bruk her i huset, og den kommer til å bli brukt ofte fremover. Deilig mild smak. Skjær av skallet på selleriroten, kok til den blir myk. Helle av vannet og tilsett 0,5 dl melk pr. 150 gram sellerirot. Det gir en fin konsistens på pureen. Bruk stavmikser oppi kjelen for å lage fin puré. Litt salt, pepper og litt smør må også til.
Dette ble dagens middag i dag. Kyllingfilet surret inn i bacon, sellerirotpuré, ovnsbakt jordskokk og rødløkskompott.
Føler meg nesten litt ekstatisk om dagen, sett det magiske nordlyset to ganger på en uke! Jeg er så glad! Kanskje det skal bli en høst/vinter fylt med nordlys? Som jeg har nevnt før så er det eneste som er uheldig med denne interessen at den selvfølgelig vanskelig lar seg kombinere med utstrakt mørkreddhet. Faktisk så er jeg så pysete i mørket at jeg parkerer bilen, går ut, tar ett skritt til side, og der setter jeg opp kameraetstativet. Det vil si, altså nesten inne i bilen.
Det ser jo veldig pussig ut, å stå omtrent inne i bilen altså, men da kan jeg bare reise i en fei dersom mørket blir for overveldende. Det har aldri skjedd. Heldigvis! Og det til tross for at jeg flere ganger har sett for meg at det spankulerer en hærskare av mannevonde elger, hylende rådyr (som bare venter på å skremme vettet av meg) og kontaktsøkende skabbrever i en ring rundt meg og bare venter på å slå til.
Selvfølgelig er det ikke sånn, men hver gang jeg hører en kvist knekke, eller fugl som flakser, ja, da ser jeg levende for meg nevnte scenario.
Når jeg får sånne opplevelser som på bildet over så glemmer jeg helt bort alt som er skummelt. For det er bare så flott når nordlyset flommer over himmelen, bukter seg bortover, danser lett, lager store og små søyler langt oppover himmelen, og ikke bare i grønt og gult. Noen ganger sees det også i både rødt, lilla, hvitt, blått... Nydelig!
I går var jeg heldig og hadde med Åse som også vet å sette pris på glitrende stjernehimler og fine naturopplevelser, og da er det ikke skummelt i det hele tatt. Da kan jeg stå i timesvis, til og med langt unna bilen. Var spesielt flott i natt når det var helt vindstille og både stjernene og nordlyset speilet seg i vannet. Måneskinnet ødela nok litt for opplevelsen, men samtidig blir det ikke så fryktelig mørkt i skogen og da føles det jo litt tryggere.
Ein ska ikkje sova bort haust- og vinternatta heller tydeligvis, og sånn per flaks har jeg også vært heldig med turnus disse siste dagene siden det ofte blir ganske sent på natt når man først er ute. Da er det godt med enten litt fri midt i uka eller en seinvakt.
Det er visst mer i vente, så følg med folkens!
For de som ikke vet det så er dette den høyeste toppen i Skrimfjella, 872 meter over havet. Det litt spesielle navnet har toppen fått etter et gammelt sagn som forteller at det bodde et troll i fjellet Styggemann.
Trollet mislikte sterkt at folk gikk rundt hjemmet hans og forstyrret
han. Derfor lå trollet på toppen og fulgte med. Hver gang det kom noen
for nære, kastet han en stein nedover. Går du i dag stien til
Sørmyrseter, kan du fortsatt se mange av disse steinene. Trollet var
bare ute i gråvær, men en gang ble det overrasket av sol. Da ble trollet
forsteinet der på toppen av fjellet. Ser man fra den rette kanten og på
litt avstand, kan en i følge sagnet se både nese, munn og hake til den
det forsteinede trollet; den stygge mannen.
Det er en veldig fin tur å gå dit, og som med Rom så er det nesten slik at alle veier fører til Styggemann. Et kjapt søk på ut.no vil gi deg flere forslag. Jeg kikket også der, og der står det blant annet nevnt en bakvei som etter beskrivelsen nærmest fremstår som hinsides bratt og for svært godt trente. Så jeg tenkte umiddelbart at der skal jeg IKKE gå. Vel, vel, slik ble det nå og her kommer fremgangsmetoden for å finne den verste veien opp dit...
* Gjør et kjapt søk på ut.no eller andre lignende sider for å finne passende turalternativ. Bestem deg for hvilken vei du skal gå/ikke gå.
* Ikke ta med kart.
* Ikke forhør deg med folk som har vært der før.
* Ikke ta med kjentfolk.
* Kjør til feil parkeringsplass i forhold til den du planla. (Jeg gikk fra den ved Sandågrotta som var den eneste parkeringsplassen jeg kom på).
* Begynn å gå på en sti som på ingen måte skilter dit du skal, bare fordi du er sikker på at det ordner seg likevel og fordi det synes å gå i rimelig riktig retning.
* Følg en annen sti når du er tror du går feil, bare sånn for å være helt sikker på å gå dine egne veier. Husk at du på ingen måte trenger kart.
* Når du kommer til et veiskille, hvor både venstre og høre kan synes riktig spør en tilfeldig polsk/litauisk skogsarbeider som heller ikke er så kjent om veien. Pr. flaks vil han lede deg til en bitteliten sti gjennom et lite skogsområde hvor du etterhvert kommer ut på en grusvei. Her virker det mest riktig å gå til venstre.
* Gå noen hundre meter før du kommer til skilt hvor det er tydelig skiltet med Styggemann. Vær glad for det til du har kommet noen hundre meter oppover stien og innser at du har havnet på den hinsides bratte og ufremkommelige snarveien for godt trente.
* Gå på med friskt mot og tenk hele veien at det tross alt er en snarvei. Du vil også få gleden av å se gamle flyvrakdeler og turen opp gir for hvert utsynspunkt en gledelig forsmak av hva som venter på toppen.
Når du endelig er på toppen så er det faktisk verdt det, og hele den bratte og fæle stien er glemt. Både jeg og lille bestevennen (Emily) koser oss med strålende utsikt og deilig varmt og vindstille vær. Og medbragt niste. Vi hadde til og med hele fjellet for oss selv.
Hytta er det Fritzøe skog som i sin tid satte opp (1927), men den disponeres i dag av Tønsberg og omegn turistforening og man kan låne nøkkel. Det er to sengeplasser og en helt unik utsikt å våkne opp til og ikke minste legge seg i dersom det er stjerneklart!
På slike klare fine dager er utsikten et mektig skue og man ser både Vindfjell, Lifjell, Blefjell og Gaustatoppen, når jeg tenker meg om kunne jeg nesten tenke meg å bo der.
Veien ned gikk ned på andre siden forbi Korstjern og ned Hoenseterlia, Kroksbekk, ut på veien, forbi Mysutjenn og rundt hele Lauarvann igjen. Hele dagen gikk, og både den tobente og den firbente var fornøyde og dro rett til bursdagsfeiring hos mamma. Fin dag. Og flere slike ble det utover, herrlig!
Hva er vel ikke bedre enn å starte dagen med litt dessert? Ihvertfall bilder av en.. Klokken 0606 står vel ikke egentlig dessert øverst på ønskelista! Det har vært stusselig med oppskrifter på denne bloggen i den siste, men nå, siden det snart er helg tenkte jeg det passet å slå til med en skikkelig god dessert.
Bildet lyver, bare så dere vet det. Den smaker himmelsk. På bildet ser sjokoladesabayonen nesten litt knudrete ut, det er den ikke. Den smelter i munnen, herrrlig. For ikke å snakke om skummet, det bare nærmest oppløses av seg selv. Hadde jeg tatt bilde av desserten med en gang den var ferdig hadde dere sett hvor silkemyk den egentlig er, men etter en natt i kjøleskapet har den stivnet litt. Smaken er heldigvis uforandret.
Det er litt logistikk for å lage denne desserten, men jeg lover deg, det er verdt det! Interessert? Les videre.
250 gram mørk sjokolade (70 eller 75 % kakao. Jeg brukte Odense sin med 55 % og det gikk veldig fint altså).
140 gram sukker
3 ss vann
5 eggeplommer
1 egg
0,5 liter kremfløte
Man kan lett anta utifra ingrediensene at dette kanskje kan bli litt mektig. Og det er helt riktig.
Du begynner med dette:
Smelt sjokoladen over vannbad. For de som ikke vet hva det er så vil det si at du må legge sjokoladen i en bolle over varmt vann. Da smelter den fint, men for all del, få ikke vann oppi sjokoladen. Det liker den ikke. Og du må kjøpe ny sjokolade.
Kok opp sukker og vann til det koker med store bobler, men ikke la det koke så lenge at det blir karamellisert. Det har nemlig jeg gjort en gang, og det ble ikke bra.
Visp eggeplommer og egg til skum. Under omrøring tilsetter du det kokende sukkeret og det hele vispes til en deilig kald og fast sabayon. Om du bare vil ha sabayon kan du selvfølgelig avslutte her, men jeg anbefaler å gå videre. Husk at du også har smeltet noe sjokolade du må få brukt opp.
Kremfløten skal nå stivpiskes. Sabayonen som du akurat lagde skal du ta halvparten av og blande inn i sjokoladen. Den andre andre halvparten, hva tror du at du skal gjøre med den da? Blande med kremfløten selvsagt ;) Deretter skal du blande alt sammen. Og det er nå alt har en deilig silkemyk konsistens. Nå er det faktisk valgfritt om du vil ha det hele opp i en stor bolle eller om du velger å fordele den i dessertskåler.
Så har vi kommet til det som er gøy! Nemlig pasjonsfruktskummet. Jeg burde kanskje nevnt før vi kom så langt at du er nødt til å ha en spumaflaske. Og det mine venner, det har jeg lett etter lenge. Og i hver eneste Jernia/Traktøren/Rafens, eller lignende jeg har spurt etter det i har jeg fått følgende svar: Spuuum, hæ??? Ja, du veit sånn kremsprøyte som går på gass....? Nei, det har de ikke i butikken sin og langt mindre hørt om. Jævlær. Det var ikke fint sagt, men jeg har ønsket meg en sånn flaske lenge uten å finne det. Og til slutt så fant jeg, på nettet selvsagt. Den var litt dyr, men flaks for meg så har jeg akkurat hatt bursdag så da brukte jeg litt bursdagspenger.
Det lyse skummet du ser her, det som egentlig ser ut som krem er så luftig og lett at det som tidligere nevnt nærmest bare løser seg opp i munnen, du skal snart finne ut hvorfor.
2 dl fløte
4 eggeplommer
75 gram sukker
2 dl rå pasjonsfruktjuice
Kok opp fløten. Pisk sukker og eggeplommer hvitt. Det er ikke noe du gjør for hånd for å si det sånn. Hell den varme fløten over eggesukkerblandingen som nå har blitt hvit, rør godt, og hell det tilbake i kjelen og varm til det nesten koker. Deretter tilsetter du pasjonsfruktsaften og avkjøler under omrøring. Angående pasjonsfrukt. Har prøvd å få 2 dl saft av dem før? Det har jeg, og det må forholdsvis mange pasjonsfrukt til, og det er også fryktelig kjedelig. Fryktelig godt også, men... at det er mer stein enn juice er min erfaring. Så jeg jukser litt. Kjøper som regel 6-8 pasjonsfrukt, presser juicen av dem og så blander jeg etter med pasjonsfruktjuice som du får kjøpt i typisk innvandrerforretning (den er jo sikkert basert på konsentrat, men akk så lettvint). Den dager jeg gidder å presse 2 dl pasjonsfruktjuice blir det sannsynligvis enda bedre enn hva det pleier å bli. Viktig å ha noe å glede seg til.
Vel, nok om det. Du har nå fått en kald saus og denne skal du fylle på spumaflasken. Bare husk å ikke fylle mer enn du kan i selve flaksen. Min er på 1 liter så da gikk hele oppi, men flaskene finnes i forskjellige størrelser. Så fyller du på med gass, jeg brukte hele 3 patroner, men det velger du jo selv etter hva slags konsistens du er ute etter. Spray på skum, og kos deg!
