Styggemann

For de som ikke vet det så er dette den høyeste toppen i Skrimfjella, 872 meter over havet. Det litt spesielle navnet har toppen fått etter et gammelt sagn som forteller at det bodde et troll i fjellet Styggemann. Trollet mislikte sterkt at folk gikk rundt hjemmet hans og forstyrret han. Derfor lå trollet på toppen og fulgte med. Hver gang det kom noen for nære, kastet han en stein nedover. Går du i dag stien til Sørmyrseter, kan du fortsatt se mange av disse steinene. Trollet var bare ute i gråvær, men en gang ble det overrasket av sol. Da ble trollet forsteinet der på toppen av fjellet. Ser man fra den rette kanten og på litt avstand, kan en i følge sagnet se både nese, munn og hake til den det forsteinede trollet; den stygge mannen.

Det er en veldig fin tur å gå dit, og som med Rom så er det nesten slik at alle veier fører til Styggemann. Et kjapt søk på ut.no vil gi deg flere forslag. Jeg kikket også der, og der står det blant annet nevnt en bakvei som etter beskrivelsen nærmest fremstår som hinsides bratt og for svært godt trente. Så jeg tenkte umiddelbart at der skal jeg IKKE gå. Vel, vel, slik ble det nå og her kommer fremgangsmetoden for å finne den verste veien opp dit...

* Gjør et kjapt søk på ut.no eller andre lignende sider for å finne passende turalternativ. Bestem deg for hvilken vei du skal gå/ikke gå. 

* Ikke ta med kart. 

* Ikke forhør deg med folk som har vært der før. 

* Ikke ta med kjentfolk. 

* Kjør til feil parkeringsplass i forhold til den du planla. (Jeg gikk fra den ved Sandågrotta som var den eneste parkeringsplassen jeg kom på).

* Begynn å gå på en sti som på ingen måte skilter dit du skal, bare fordi du er sikker på at det ordner seg likevel og fordi det synes å gå i rimelig riktig retning.

* Følg en annen sti når du er tror du går feil, bare sånn for å være helt sikker på å gå dine egne veier. Husk at du på ingen måte trenger kart. 

* Når du kommer til et veiskille, hvor både venstre og høre kan synes riktig spør en tilfeldig polsk/litauisk skogsarbeider som heller ikke er så kjent om veien. Pr. flaks vil han lede deg til en bitteliten sti gjennom et lite skogsområde hvor du etterhvert kommer ut på en grusvei. Her virker det mest riktig å gå til venstre. 

* Gå noen hundre meter før du kommer til skilt hvor det er tydelig skiltet med Styggemann. Vær glad for det til du har kommet noen hundre meter oppover stien og innser at du har havnet på den hinsides bratte og ufremkommelige snarveien for godt trente. 

* Gå på med friskt mot og tenk hele veien at det tross alt er en snarvei. Du vil også få gleden av å se gamle flyvrakdeler og turen opp gir for hvert utsynspunkt en gledelig forsmak av hva som venter på toppen.

Når du endelig er på toppen så er det faktisk verdt det, og hele den bratte og fæle stien er glemt. Både jeg og lille bestevennen (Emily) koser oss med strålende utsikt og deilig varmt og vindstille vær. Og medbragt niste. Vi hadde til og med hele fjellet for oss selv.

Hytta er det Fritzøe skog som i sin tid satte opp (1927), men den disponeres i dag av Tønsberg og omegn turistforening og man kan låne nøkkel. Det er to sengeplasser og en helt unik utsikt å våkne opp til og ikke minste legge seg i dersom det er stjerneklart!

På slike klare fine dager er utsikten et mektig skue og man ser både Vindfjell, Lifjell, Blefjell og Gaustatoppen, når jeg tenker meg om kunne jeg nesten tenke meg å bo der. 

Veien ned gikk ned på andre siden forbi Korstjern og ned Hoenseterlia, Kroksbekk, ut på veien, forbi Mysutjenn og rundt hele Lauarvann igjen. Hele dagen gikk, og både den tobente og den firbente var fornøyde og dro rett til bursdagsfeiring hos mamma. Fin dag. Og flere slike ble det utover, herrlig!