Føler meg nesten litt ekstatisk om dagen, sett det magiske nordlyset to ganger på en uke! Jeg er så glad! Kanskje det skal bli en høst/vinter fylt med nordlys? Som jeg har nevnt før så er det eneste som er uheldig med denne interessen at den selvfølgelig vanskelig lar seg kombinere med utstrakt mørkreddhet. Faktisk så er jeg så pysete i mørket at jeg parkerer bilen, går ut, tar ett skritt til side, og der setter jeg opp kameraetstativet. Det vil si, altså nesten inne i bilen.
Det ser jo veldig pussig ut, å stå omtrent inne i bilen altså, men da kan jeg bare reise i en fei dersom mørket blir for overveldende. Det har aldri skjedd. Heldigvis! Og det til tross for at jeg flere ganger har sett for meg at det spankulerer en hærskare av mannevonde elger, hylende rådyr (som bare venter på å skremme vettet av meg) og kontaktsøkende skabbrever i en ring rundt meg og bare venter på å slå til.
Selvfølgelig er det ikke sånn, men hver gang jeg hører en kvist knekke, eller fugl som flakser, ja, da ser jeg levende for meg nevnte scenario.
Når jeg får sånne opplevelser som på bildet over så glemmer jeg helt bort alt som er skummelt. For det er bare så flott når nordlyset flommer over himmelen, bukter seg bortover, danser lett, lager store og små søyler langt oppover himmelen, og ikke bare i grønt og gult. Noen ganger sees det også i både rødt, lilla, hvitt, blått... Nydelig!
I går var jeg heldig og hadde med Åse som også vet å sette pris på glitrende stjernehimler og fine naturopplevelser, og da er det ikke skummelt i det hele tatt. Da kan jeg stå i timesvis, til og med langt unna bilen. Var spesielt flott i natt når det var helt vindstille og både stjernene og nordlyset speilet seg i vannet. Måneskinnet ødela nok litt for opplevelsen, men samtidig blir det ikke så fryktelig mørkt i skogen og da føles det jo litt tryggere.
Ein ska ikkje sova bort haust- og vinternatta heller tydeligvis, og sånn per flaks har jeg også vært heldig med turnus disse siste dagene siden det ofte blir ganske sent på natt når man først er ute. Da er det godt med enten litt fri midt i uka eller en seinvakt.
Det er visst mer i vente, så følg med folkens!
Det ser jo veldig pussig ut, å stå omtrent inne i bilen altså, men da kan jeg bare reise i en fei dersom mørket blir for overveldende. Det har aldri skjedd. Heldigvis! Og det til tross for at jeg flere ganger har sett for meg at det spankulerer en hærskare av mannevonde elger, hylende rådyr (som bare venter på å skremme vettet av meg) og kontaktsøkende skabbrever i en ring rundt meg og bare venter på å slå til.
Selvfølgelig er det ikke sånn, men hver gang jeg hører en kvist knekke, eller fugl som flakser, ja, da ser jeg levende for meg nevnte scenario.
Når jeg får sånne opplevelser som på bildet over så glemmer jeg helt bort alt som er skummelt. For det er bare så flott når nordlyset flommer over himmelen, bukter seg bortover, danser lett, lager store og små søyler langt oppover himmelen, og ikke bare i grønt og gult. Noen ganger sees det også i både rødt, lilla, hvitt, blått... Nydelig!
I går var jeg heldig og hadde med Åse som også vet å sette pris på glitrende stjernehimler og fine naturopplevelser, og da er det ikke skummelt i det hele tatt. Da kan jeg stå i timesvis, til og med langt unna bilen. Var spesielt flott i natt når det var helt vindstille og både stjernene og nordlyset speilet seg i vannet. Måneskinnet ødela nok litt for opplevelsen, men samtidig blir det ikke så fryktelig mørkt i skogen og da føles det jo litt tryggere.
Ein ska ikkje sova bort haust- og vinternatta heller tydeligvis, og sånn per flaks har jeg også vært heldig med turnus disse siste dagene siden det ofte blir ganske sent på natt når man først er ute. Da er det godt med enten litt fri midt i uka eller en seinvakt.
Det er visst mer i vente, så følg med folkens!
Så nydelige bilder! Fin blogg du har.
SvarSlettTakk for det :) :)
Slett