Jeg har vært skikkelig ræva på blogging i det siste, jeg vet det. Har til og med fått klager. Det satte jeg nesten litt pris på, faktisk! Denne sommeren har bare blitt borte for meg, og nå er den snart over. Det går mot en litt roligere høst. Vi har hjulpet mamma mye med huset som skal selges. Hun har ikke lyst til å ha et så stort hus og så mye hage etter at pappa gikk bort. Det skjønner jeg godt. Likevel er det litt trist, det er en idyllisk plass, særlig nå disse siste dagene hvor det har vært så fint vær. Håper de neste eierne får like mye glede av det som vi har hatt i 23 år!
Denne helgen har også vært litt ræva. Rett og slett! Kom meg på seinvakt på fredag, men måtte kaste inn håndkledet etter noen timer. Klarte nesten ikke å gå, og ihvertfall ikke å bøye meg. Ikke lett å være sykepleier og skulle hjelpe andre da. Vel hjemme måtte jeg ha hjelp til det meste.. kle på meg, få på meg sko... i tillegg til at jeg har fått det meste av mat servert. Jammen godt jeg har en snill kjæreste. Hadde det samme i mai, men ikke like lenge, heldigvis. Den gangen var smertene mer intense og kortvarige. Da måtte jeg ha hjelp til å snu meg i sengen OG til å i det hele tatt komme meg ut av sengen... Vakthavende lege på jobben mente det kunne være lumbago, great! Følte meg som om jeg var 73 år tvert!!
Med så mye dødtid som oppstod som følge av dette har jeg ihvertfall fått prøvd ut å koble kameraet til taben min og det må jeg si var en gledelig overraselse! Med Helicon-app på taben kan jeg styre alle innstillinger kameraet uten å røre det. Gleder meg til å finne ut mer hvordan den virker. Aksjonsradiusen min var jo forholdsvis begrenset, men jeg fikk ihvertfall zoomet inn på en orkidé i vinduskarmen (mer om orkidéen snart). Ble i grunn ganske så fornøyd med det bildet.
Det synes kanskje ikke så godt på dette bildet, men blomstene er utrolig store. Er veldig glad i denne orkideen, som jeg har hatt i mange år. Den blomstrer igjen og igjen til tross for at jeg ikke akkurat har noe spesielt grønne fingre. Det er igrunn et lite under at den i det hele tatt lever... Når jeg møtte min kjære bodde jeg i et hus laaangt ute på landet. Av praktiske årsaker ble det til at jeg ikke var der så mye... faktisk ikke mer en to netter i løpet av et halvt år. Det gikk naturlig nok hardt utover plantene mine. Foruten denne orkidéen og en gullranke (som på redningstidspunktet hadde ca. 7 blader, men som nå er frodigere enn noensinne..) så hadde de alle avgått med døden. Stakkars små.
Angående det tidligere beskrevne påbegynte oppussingsprosjektet så er det fullstendig stopp på den fronten, og det har det vært siden jeg la ut bilde sist. Så det er ikke bare blogginga det går tregt med. Har som mål å få loftsrommet ferdig innen 1. september. Har også et mål om å bli litt bedre på blogging. Om ikke for noe annet er det jo moro å se tilbake på hva jeg har drevet med, sånn for min egen del! :)
Denne helgen har også vært litt ræva. Rett og slett! Kom meg på seinvakt på fredag, men måtte kaste inn håndkledet etter noen timer. Klarte nesten ikke å gå, og ihvertfall ikke å bøye meg. Ikke lett å være sykepleier og skulle hjelpe andre da. Vel hjemme måtte jeg ha hjelp til det meste.. kle på meg, få på meg sko... i tillegg til at jeg har fått det meste av mat servert. Jammen godt jeg har en snill kjæreste. Hadde det samme i mai, men ikke like lenge, heldigvis. Den gangen var smertene mer intense og kortvarige. Da måtte jeg ha hjelp til å snu meg i sengen OG til å i det hele tatt komme meg ut av sengen... Vakthavende lege på jobben mente det kunne være lumbago, great! Følte meg som om jeg var 73 år tvert!!
Med så mye dødtid som oppstod som følge av dette har jeg ihvertfall fått prøvd ut å koble kameraet til taben min og det må jeg si var en gledelig overraselse! Med Helicon-app på taben kan jeg styre alle innstillinger kameraet uten å røre det. Gleder meg til å finne ut mer hvordan den virker. Aksjonsradiusen min var jo forholdsvis begrenset, men jeg fikk ihvertfall zoomet inn på en orkidé i vinduskarmen (mer om orkidéen snart). Ble i grunn ganske så fornøyd med det bildet.
Det synes kanskje ikke så godt på dette bildet, men blomstene er utrolig store. Er veldig glad i denne orkideen, som jeg har hatt i mange år. Den blomstrer igjen og igjen til tross for at jeg ikke akkurat har noe spesielt grønne fingre. Det er igrunn et lite under at den i det hele tatt lever... Når jeg møtte min kjære bodde jeg i et hus laaangt ute på landet. Av praktiske årsaker ble det til at jeg ikke var der så mye... faktisk ikke mer en to netter i løpet av et halvt år. Det gikk naturlig nok hardt utover plantene mine. Foruten denne orkidéen og en gullranke (som på redningstidspunktet hadde ca. 7 blader, men som nå er frodigere enn noensinne..) så hadde de alle avgått med døden. Stakkars små.
Angående det tidligere beskrevne påbegynte oppussingsprosjektet så er det fullstendig stopp på den fronten, og det har det vært siden jeg la ut bilde sist. Så det er ikke bare blogginga det går tregt med. Har som mål å få loftsrommet ferdig innen 1. september. Har også et mål om å bli litt bedre på blogging. Om ikke for noe annet er det jo moro å se tilbake på hva jeg har drevet med, sånn for min egen del! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar